Innsats mot arbeidslivskriminalitet – kartlegging og evaluering av hvordan det lokale samarbeidet mellom statlige etater fungerer

Prosjekt Avdeling: Uni Research Rokkansenteret (gruppes: Demokrati, sivilsamfunn og forvaltning, Helse og velferd ) periode: 01.10.15 - 30.06.16

Prosjektresultater

I sluttrapporten, som kan lastes ned under, konkluderer vi med at satsingen på tverretatlig samarbeid mellom statlige aktører i bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet i store trekk er lovende, og at man har oppnådd noen viktige resultater. Denne satsingen er ny og er preget av intern og ekstern kompleksitet. Man kan forvente justeringer og tilpasninger over tid.

Tverretatlig samarbeid er utfordrende, blant annet på grunn av den hierarkiske organiseringen av forvaltningen, trekk ved organisering og arbeidsmåter i de enkelte etatene, informasjons- og kommunikasjonsutfordringer, utfordringer med å finne riktige mål på effekter. Strategisk forankring i etatene og god samordning mellom departementer og etater har vært en positiv drivkraft for det operative samarbeidet. Framover står man overfor en avveining knyttet til videreføring av unike, lokale samarbeidstiltak på den ene siden og ønsket om standardisering på den andre siden.

Våre anbefalinger er knyttet til at standardisering og formalisering bør balanseres mot behov for fleksibilitet og dynamikk i tverretatlig samarbeid, at informasjonsdeling bør vektlegges i enda større grad (særlig i teknisk og praktisk forstand), at resultatmålinger bør tilpasses den reelle aktiviteten i de tverretatlige samarbeidene på en bedre måte, at strategiarbeid i den enkelte etat i større grad bør inkludere hensyn til tverretatlig samarbeid, og til slutt at utviklingen av bedre etterretnings- og analysearbeid bør tilpasses de konkrete utfordringene som skal løses på operativt nivå.

[7-2016Simon Neby, Torstein Nesheim, Jostein Ryssevik, Kristin Rubecksen, Malin Dahle og Inger Nordhagen: Innsats mot arbeidslivskriminalitet. Kartlegging og evaluering av hvordan det tverretatlige statlige samarbeidet fungerer.

Om prosjektet

Med arbeidslivskriminalitet menes en rekke former for lovbrudd som er knyttet til arbeidsmarkedet. 

Mest sentralt her er brudd på norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygde-, skatte- eller avgiftskriminalitet, og ulike former for organisert kriminalitet. Arbeidslivskriminalitet bidrar til å minimalisere produksjonskostnadene for varer og tjenester, undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransedrivende. 

En viktig drivkraft for slik kriminalitet er mulighet til å oppnå konkurransefortrinn gjennom lave priser, basert på lave personalkostnader. 

Problemets omfang skyldes at det er mange aktører som er villige til å begå slik kriminalitet, at arbeidslivet er ”egnet” for ulovlig vinning, og at arbeidslivskriminalitet er vanskelig å avdekke. 

Det skilles mellom åtte kriminalitetsformer:

  1. Brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven
  2. Ulovlig og svart arbeid
  3. Menneskehandel for utnytting til tvangsarbeid
  4. Trygdesvindel
  5. Skatte- og avgiftskriminalitet
  6. Kamuflering av straffbare handlinger i legal virksomhet
  7. Bruk av uriktig dokumentasjon
  8. Matsvindel og ulovlig innførsel av matvarer

Alle disse formene for arbeidslivskriminalitet er til dels overlappende og avhengig av hverandre.

Arbeidslivskriminalitet skiller seg fra sosial dumping som viser til utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft, inkludert lavt nivå på lønn og andre ytelser, som mange oppfatter som uetisk selv der det ikke er i strid med loven. Erfaring viser imidlertid at når det er svært lav lønn utenfor allmenngjorte områder, vil det ofte være koplinger til lovstridige forhold, som svart arbeid og brudd på arbeidsmiljøloven. Grunnstrategien vil typisk være å redusere personalkostnader og andre driftskostnader så mye som mulig for å konkurrere på pris.

Arbeidskriminalitet foregår på to arenaer, der henholdsvis forbrukere og virksomheter er kjøpere av tjenestene. Utøverne er både næringsdrivende som ikke driver annen form for kriminalitet og personer som driver arbeidsmarkedskriminalitet i sammenheng med annen kriminalitet som narkotika og prostitusjon. Utsatte bransjer er blant annet bygg og anlegg, renhold, restaurant, verftsindustri, transport og fiskeindustri.

En rekke drivkrefter ligger bak den antatte økningen i arbeidslivskriminalitet i Norge, inkludert fri flyt av arbeidskraft innen EØS-området og svak økonomisk utvikling i andre europeiske land og øvrige deler av verden. Økt tilgang på utenlandsk arbeidskraft øker spillerommet for kriminelle aktører.

En utfordring i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet er at formelt samarbeid mellom etater synest å være relativt nytt. Det er derfor en sentralt spørsmål for dette prosjektet å beskrive og analysere erfaringer og utfordringer i startfasen for samarbeidstiltaket. 

Evalueringen skal omfatte følgende etater: 
Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Kripos, Politiets utlendingsenhet, Økokrim, Tollvesenet og Utlendingsdirektoratet.

Studien består av tre deler: En breddekartlegging av samarbeidstiltak og virkemidler på lokalt og regionalt nivå, dybdestudier av seks utvalgte samarbeidstiltak på lokalt og regionalt nivå samt en kartlegging av tverretatlig informasjons- og kunnskapsutveksling på nasjonalt nivå.

Oppsdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Kontraktsparter: SNF og Ideas2evidence

Publikasjoner

Artikler

  • Nesheim, Torstein; Neby, Simon Arbeidslivskriminalitet. Komplekst problem som kan håndteres, men neppe løses. Stat og styring 2017 ; Volum 27 (2). s. 58-61
Alle artikler
cp: 2019-12-04 11:16:29