Fosterhjem for barns behov

Prosjekt Avdeling: Uni Research Helse (gruppe: RKBU Vest - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge) periode: 01.12.10 - 30.06.13

Prosjektresultater

Hvem er fosterbarna?

• Det er omtrent like mange jenter som gutter i fosterhjem.
• Nærmere halvparten er 12 år og yngre, resten er eldre enn 13 år.
• En fjerdedel av fosterbarna har minoritetsbakgrunn.
• Årsak til plassering er i liten grad knyttet til kjennetegn ved barna men knyttet til kjennetegn ved omsorgssituasjonen og ved foreldrene.
• Både fosterforeldre og saksbehandlere vurderer emosjonelle vansker som mest framherskende.
• Både fosterforeldre og saksbehandlere mener at fosterbarnas problemer avtar, til dels betraktelig, i løpet av den første tiden etter plasseringen.

Om prosjektet

Prosjektleder: Elisabeth Backe-Hansen

Fosterhjem for barns behov har fornyet kunnskapen om norsk fosterhjemsarbeid gjennom tre delprosjekter:
«Hvem er fosterbarna?»
«Å bli og være fosterforeldre»
«Sammen for læring»
 

Veien mot fosterforeldreskapet

• En viktig årsak til at fosterforeldrene tok kontakt med Bufetat var at «tiden var moden», og også at «egne barn var blitt store».
• For slektsfosterforeldre var initiativet til å bli fosterforeldre ofte kommet etter at de i navnet allerede var det.
• De aller fleste ordinære fosterforeldrene hadde vært motivert av å hjelpe et «generelt» barn de ikke kjente, ofte kombinert med at de var glad i barn og hadde gode omsorgsferdigheter. For mange var ønsket om å bli en familie/en større familie en viktig motivasjon.
• De fleste slektsfosterforeldrene hadde vært motivert av å hjelpe et spesifikt barn som hadde det vanskelig, som de var glad i og også følte forpliktelse overfor. Ønsket om å bli en familie/en større familie var nesten fraværende.
• Det var de færreste som ikke hadde hatt motforestillinger mot å bli fosterforeldre. Den viktigste motforestillingen hadde vært hensynet til egne barn.
• De ordinære fosterforeldrene hadde oftere sett negativt på at plasseringer ofte er midlertidige, mens slektsfosterforeldrene oftere hadde sett negativt på det å miste fri rådighet over «voksentid».
• De fleste ønsket seg et barn i førskolealder, som skulle vokse opp hos dem.
• En stor andel av fosterforeldrene formidlet at de ikke hadde overveid det å ta i mot et barn med store vansker og heller ikke det å ta i mot søskengrupper eller barn med innvandrerbakgrunn.

 

Å bli fosterforeldre

• Langt de fleste fosterforeldrene mente at godkjenningsprosessen hadde vært grundig og respektfull.
• Fosterforeldrene var mindre tilfredse med informasjonen om barnets eventuelle vansker og problemer og barnets tidligere liv og utvikling; informasjon som er vesentlig for at fosterforeldrene skal kunne foreta informerte valg og kunne forberede seg på sin gjerning som fosterfamilie.
• Barnets foreldre og barnet/ungdommen selv synes å ha liten plass hva
gjelder å bli rådspurt underveis.
• Hver tredje hadde tenkt og følt at det å være fosterforeldre, ikke var helt som de hadde håpet, og hver tiende at det rett og slett ikke var det.

Resultatene understreker viktigheten av at veiledningen settes inn tidlig.

 

Å være fosterforeldre

• De fleste fosterforeldrene hadde hatt relativt utstrakt kontakt med sin saksbehandler i barnevernet.
• Omfanget av kontakt var uten sammenheng med om fosterforeldrene mente at barnet hadde store eller små problemer, eller med hvordan fosterforeldrene vurderte barnets trivsel og mestring på skolen.
• Det var en svak tendens til at fosterforeldrene som opplevde at det å være fosterforeldre ikke var blitt som de hadde håpet, hadde hatt noe mer omfattende kontakt.
• Hvor omfattende vansker barnet hadde, var – med ett unntak – uten betydning. Unntaket var at fosterforeldre som mente barnet hadde lærevansker, var noe mindre tilfredse med sin grad av innflytelse.
• De fleste fosterforeldrene mente barnevernet ga dem all den støtten de trengte, selv om bare hver fjerde mente at fullt og helt. Hver femte fosterforelder var bare middels tilfreds med støtten, og hver femte var utilfreds.
• Jo sterkere fosterforeldrene opplever at det å være fosterforeldre var som de hadde håpet, jo mer tilfredse var de med barnevernets støtte.
• De aller fleste fosterforeldrene mente at barnet fant seg godt til rette hos dem. Fosterforeldrenes vurdering var bedre jo yngre barnet var da det kom til fosterhjemmet og jo mindre vansker det hadde, og jo mer tilfreds det var med samværsordningen.
• Når det gjelder synspunkter på hva som er det viktigste når barnet er langtidsplassert i fosterhjem, fremhevet både fosterforeldrene, saksbehandlerne og lederne i barnevertjenesten følgende tre forhold: «Fosterforeldrene integrerer barnet fullstendig i sin familie», «Barnet får hjelp til å bearbeide sin situasjon» og «Barnevernet følger opp plasseringen».
• Slektsfosterforeldrene la større vekt enn de øvrige fosterforeldrene på viktigheten av at barnet fikk beholde sin familie- og slektstilhørighet.

 

Kilde: Rapport fra prosjektet (NOVA Rapport 16/13)



Programmet er initiert og finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, med tilleggsfinansiering fra flere andre kilder.

Programmet har blitt gjennomført som et samarbeid mellom NOVA, Fafo og RKBU Vest.

Les mer om prosjektet


Les også: Vil ha et fosterhjemsløft

 

Publikasjoner

Barn og unge i fosterhjem – en kunnskapsstatus

How to counteract and prevent foster home breakdown?

 

Medarbeidere

Elisiv Bakketeig

Øivin Christiansen

Sten-Erik Clausen

Tine Egelund

Arne B. Grønningsæter

Toril Havik

Karen J. Skaale Havnen

Reidar Jakobsen

Bente Moldestad

Dag Skilbred

Bo Vinnerljung

Publikasjoner

Kapitler

Alle bokkapitler

Rapporter

Alle rapporter