Fosterbarns psykiske helse

Prosjekt Avdeling: Uni Research Helse (gruppe: RKBU Vest - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge) periode: 01.09.11 - 15.10.15

Prosjektresultater

Fosterbarn sliter med ettervirkninger av omsorgssvikt og vold

Halvparten av fosterbarn i skolealder har en eller flere psykiske lidelser som angst, PTSD, alvorlige relasjonsskader, atferdslidelser og ADHD.

 

Stine Lehmann
Stine Lehmann disputerer for ph.d graden med avhandlingen «Mental Disorders in Foster Children, a Study of Prevalence, Comorbidity, and Risk Factors».  Foto: Universitetet i Bergen

 

Stine Lehmann sin doktoravhandling er den første undersøkelsen av psykiske lidelser hos barn i norske fosterhjem.

Avhandlingen er basert på diagnostiske intervju med fosterforeldre og barnets lærer og omfatter 279 norske fosterbarn mellom 6-12 år.

Undersøkelsen viser at vel halvparten av disse barna fyller kriteriene for én eller flere psykiske lidelser. Det er ti ganger høyere enn blant norske skolebarn ellers.

Barnas diagnoser fordeler seg ganske jevnt mellom atferdslidelser, tilknytningsforstyrrelser, ADHD og angst og depresjon.

-Det er ofte overlapp mellom ulike diagnoser blant barna med psykiske lidelser, sier Stine Lehmnann.

Grov omsorgssvikt øker risikoen for psykiske lidelser

Lehmann og hennes kolleger finner også en tydelig sammenheng mellom skadelige omsorgsbetingelser og psykiske lidelser.

- Risikoen for psykiske lidelser hos barnet øker dersom barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt, psykisk og fysisk vold i sin biologiske familie eller har flere plasseringer bak seg.

Loven sier at andre hjelpetiltak skal prøves ut før plassering utenfor hjemmet vurderes.

- De skadelige konsekvensene av omsorgssvikt og mishandling som vi dokumenterer, gjør at denne tilnærmingen bør balanseres med et enda sterkere fokus på beskyttelse av barnet, mener Lehmann.

Viktig å finne gode verktøy 

Lehmann mener funnene avdekker et stort behov for grundigere vurderinger av det enkelte barns psykiske helse, når det flyttes ut av hjemmet fra de biologiske foreldrene, og plasseres i fosterhjem.

-Funnene understreker betydningen av å ha gode verktøy som kan identifisere de barna som har behov for oppfølging og behandling når de plasseres i fosterhjem, mener sier Lehmnann.

I doktorgradsarbeidet har hun derfor undersøkt om spørreskjemaet Strength and difficulties Questionnaires (SDQ)  er ett hensiktsmessig verktøy for å avdekke de barna det gjelder.  Funnene tyder på at SDQ gjør denne jobben ett stykke på vei.

Samtidig viser studien att nær ett av fem fosterbarn har alvorlige relasjonsskader som ikke fanges opp ved hjelp av dette screeninginstrumentet.

Relasjonsskadene kan forklares som tilknytningsforstyrrelser

For å forstå relasjonsskader blant barn brukes ofte begrepet tilknytningsforstyrrelser.

Tilknytningsforstyrrelser er en hyppig brukt diagnose for barn utsatt for mishandling og omsorgssvikt. Kunnskapen om tilknytningsforstyrrelser hentes hovedsakelig fra studier på barn som er vokst opp under ekstremt belastende forhold i institusjoner.

Lehmann undersøker derfor om det også er riktig å forklare relasjonsskadene hos barn, som har opplevd alvorlig omsorgssvikt og mishandling i sin biologiske familie, som tilknytningsforstyrrelser.

- Våre funn gir støtte for dette. Tilknytningsforstyrrelsesbegrepet kan bidra til å forstå relasjonsskader og behov hos barn som er utsatt for mishandling og omsorgssvikt i familien, sier Lehmann

Om prosjektet

- betydningen av omsorgssvikt, barnevernshistorikk og tilknytningsvansker for fosterbarns utviklingsforløp - en longitudinell studie

Formål: Studiet er longitudinelt, med planlagt datainnsamling hvert 3 år frem til 2025.

Første del av dette forskingsprosjektet er treårig (2011-2014) og belyser tre tema:

1. Forekomst, komorbiditet og risikofaktorer for psykiske lidelser hos norske fosterbarn i skolealder.

Barn som plasseres i fosterhjem har ofte omsorgserfaringer som utgjør en risiko for psykiske lidelser. Dette delstudiet undersøker forekomst av psykiske lidelser hos fosterbarn. Vi undersøker sammenhengen mellom ulike aversive omsorgserfaringer og ulike typer psykiske lidelser, og mønstre av komorbiditet hos fosterbarn.

2. Skreening-egenskaper for Strengths & Difficulites questionnaire (SDQ).

Høy forekomst av psykiske lidelser hos barn som plasseres utenfor hjemmet, gjør det nødvendig med systematisk kartlegging av barnas behov for psykisk helsehjelp. I dette delstudiet undersøker vi om det kortfattede skreeninginstrumentet SDQ er sensitivt og spesifikt nok til å identifisere barn som har behov for mer detaljert utredning og tiltak.

3. Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD) hos barn eksponert for vold og alvorlig omsorgssvikt.
 
Barn med alvorlige relasjonsskader forårsaket av omsorsgssvikt og misshandling får ofte diagnosen Reaktiv Tilknytnigsforstyrrelse. Det eksisterer få studier som har undersøkt hvor godt egnet denne diagnosen er for å beskrive fungeringen barn som har vært utsatt for vold og omsorssvikt, men som har etablerte tilknytnings-relasjoner. I dette delstudiet undersøker vi om de diagnostiske kriteriene for RAD bidrar til å forklare barnas fungering og behov, utover andre mer etablerte beskrivelser av sosioemosjonell fungering.

Utvalg
Første runde av datainnsamlingen er fullført våren 2012. 300 barn (71 %) mellom 6-12 år deltar i studien.

Metode: undersøkelsen besvares av barnets foster foreldre og lærer

Developmental and Wellbeing Assessment (DAWBA) (Goodman 2000). Et internettbasert diagnostisk intervju.

Strengths & Difficulties Questionnaire (SDQ) (Goodman 1999). Et kortfattet skreeninginstrument som kartlegger barnets vansker og styrker, og hvordan vanskene påvirker barnets dagligliv.

Emosjonsregulerings sjekkliste (ERC) (Shields & Cicchetti 1997). Kartlegger barnets evne til å regulere sine følelser i ulike situasjoner.

Spørreskjema til saksbehandler i barneverntjenesten. Laget for dette studiet, gir informasjon om omsorgsbetingelser før flytting, barnevernshistorikk, og kontak med andre tjenester.

Publikasjoner

Artikler

Alle artikler

Rapporter

Alle rapporter