Ny medisinsk vurdering

Prosjekt Avdeling: Uni Research Helse (gruppe: Allmennmedisinsk forskningsenhet) periode: fra 01.06.15

Om prosjektet

Prosjektet undersøker om langtidssykmeldte kan komme raskere tilbake i jobb etter ny medisinsk vurdering fra en ny lege enn ved vanlig oppfølging hos fastlegen. Ny medisinsk vurdering er et tiltak fra NAV Hordaland der personer som har vært sykmeldt i mer enn et halvt år får tilbud om ny medisinsk vurdering av en ny lege. Uni Research ved avdelingene Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret samarbeider om evalueringen, som utføres på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

 

Føringer for prosjektet

  • Ingen skal kunne sykmeldes i mer enn seks måneder av egen fastlege uten en ny medisinsk vurdering av annen lege.
  • Den nye legen skal ha høy kompetanse og kjenne fastlegens arbeidshverdag og pasientgrunnlag og skal ha tilgang til relevante dokumenter
  • Den nye legen skal vurdere om arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at personen: ikke kan være i arbeid
  • vil kunne være i aktivitet eller på arbeidsrettede tiltak, herunder vurdere i hvor stor grad arbeidsevnen er nedsatt
  • om tiltakene som er iverksatt er hensiktsmessige og tilstrekkelige. Dette gjelder både medisinske behandlingstiltak, herunder om «Raskere tilbake»-tiltak har vært vurdert, og annen tilrettelegging.
  • Det er fastlegen som beholder det medisinske ansvaret og som etter den nye medisinske vurderingen avgjør om personen fortsatt skal være sykmeldt, jobbe gradert eller komme tilbake til jobb. Ny medisinsk vurdering bør ses på som råd og innspill fra en kollega.
  • Pasienter sykmeldt fra spesialisthelsetjenesten, og pasienter under behandling for kreft og demens unntas fra tiltaket.

 

Evalueringen gir svar på

Hvilken effekt har tiltaket på sykefraværsutvikling og tilbakeføring til arbeid?

Tiltaket ble evaluert gjennom en randomisert kontrollert studie der rundt 6000 sykmeldte ble trukket ut til enten å få en ny medisinsk vurdering av ny lege, eller vanlig oppfølging av sin egen fastlege.

For hele oppfølgingsperioden sett under ett, hadde Ny medisinsk vurdering ingen effekt verken på antall dager sykmeldt eller på gradering av sykmelding, på sannsynligheten for å gå ut av sykmelding før sykmeldingsretten var oppbrukt, eller på overgang til arbeidsavklaringspenger. Dette gjelder for alle som ble innkalt til Ny medisinsk vurdering, uavhengig av om de møtte eller ikke til Ny medisinsk vurdering konsultasjonen. Evalueringen viste heller ingen effekt for undergrupper definert ut fra kjønn, alder og sykmeldingsdiagnose.

Personer: Silje Mæland, Irene Øyeflaten, Elisabeth Husabø, Karin Monstad, Tor Helge Holmås og Erik L Werner

 

Hvordan påvirket tiltaket de involverte aktørene?

Aase Aamland ledet arbeidet med å intervjue de involverte aktørene i tre delstudier. Resultater fra disse delstudiene er publisert i tre vitenskapelige fagfellevurderte artikler i tillegg til sluttrapporten.

Skeptiske pasienter

Intervjuer med de involverte pasientene, fastlegene, og Ny medisinsk vurdering-legene viser hvilke holdninger aktørene hadde til forsøket og hvilke erfaringer de gjorde seg underveis.

Intervjuer med pasienter som hadde vært til Ny medisinsk vurdering-konsultasjon viser at Ny medisinsk vurdering ble tilbudt for sent i sykmeldingsforløpet og forstyrret allerede pågående behandling og oppfølgingstiltak. Pasientene var negativt innstilt til Ny medisinsk vurdering -konsultasjonen, blant annet fordi de fryktet å bli definert som uverdige sykepengemottakere. Likevel var det overordnede inntrykket at konsultasjonen i seg selv var både hyggelig og støttende og at den bekreftet deltakeren i å være på rett spor i sin tilfriskningsprosess mot arbeid.

Ref artikkel.........

Fastleger vil ikke overprøves

Fastlegene ønsket en ordning med «second opinions» velkommen hvis de selv kunne håndplukke spesielt utfordrende pasienter til en obligatorisk Ny medisinsk vurdering hos en fastlegekollega. Én betingelse for en slik alternativ ordning var likevel at den nye legen ikke skulle kunne overprøve fastlegens vurdering vedrørende sykmeldingen. I stedet for å implementere Ny medisinsk vurdering, foreslo imidlertid fastleger at allerede eksisterende muligheter for faglige innspill fra kollegaer, tverrfaglig samarbeidsmøter og eksisterende oppfølgingstiltak heller burde anvendes mer enn det som er tilfelle i dag.

Ref artikkel.....

Legene som gjorde de ny medisinske vurderingene ser muligheter i ordningen

NMV-legene synes å ha tilegnet seg en ny sykmeldingsaktør-rolle som Ny medisinsk vurdering-leger, og noen ganger så de sine fastlegekollegaer som en hindring for retur til arbeid. De opplevde at rollen de hadde som Ny medisinsk vurdering-leger var viktig og var åpne for implementering av tiltaket etter nødvendige justeringer.  

Ref artikkel....

Personer: Aase Aamland, Silje Mæland, Irene Øyeflaten og Elisabeth Husabø

 

Samfunnsøkonomiske effekter

Ettersom effektevalueringen konkluderer med at tiltaket ikke har effekt, har ikke forsøket noen inntektskilde i seg selv.

Personer: Karin Monstad og Tor Helge Holmås

 

Forsøket som helhet konkluderer med

Forsøket representerer en positiv utvikling mot kunnskapsbasert politikk. Å effektevaluere tiltak i en mindre skala legger til rette for best mulig grunnlag når beslutning om implementering skal tas. Dermed er denne rapporten et bidrag til at politikere og beslutningstakere kan utøve kunnskapsbasert politikk.

Samlet gir evalueringsresultatene norske beslutningstakerne sterke argumenter for ikke å implementere Ny medisinsk vurdering ved seks måneders sykmelding i en norsk kontekst. Vi anbefaler at denne evalueringen legges til grunn for beslutning om en eventuell nasjonal implementering av tiltaket.

Lenke til sluttrapport: Ingen effekt av NAV-tiltaket ny medisinsk vurdering 

 

Videre utnyttelse av data samlet inn i prosjektet

I tråd med Kunnskapsdepartementets Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata som understreker at Forskningsdata bør deles og gjenbrukes mer har Uni Research finansiert følgende prosjekt.

«Second opinion»: faktorer som kan påvirke beslutninger om sykefravær 

I dette følgeprosjekt finansiert av Uni Research, benytter vi informasjon som fremkom i en strukturert samtale mellom pasient og annen lege, og undersøker om det kan belyse allmennlegers beslutninger om å videreføre sykemelding eller gjøre endringer i retning friskmelding. Informasjonen inneholder bl.a. tidligere gjennomførte arbeidsrettede tiltak i NAV, pasientens vurdering av egne ressurser, pasientens forklaring på hvorfor arbeidsevnen er nedsatt, pasientens forventninger om retur til arbeid og annen leges vurdering («second opinion») av hva som er til hinder og forslag til videre tiltak, evt. sykemelding.

Uni Research Helse ved forskningsenhet for Allmennmedisin og forskergruppe for Stress, helse og rehabilitering samarbeider om prosjektet.

Personer: Silje Mæland, Inger Haukenes og Irene Øyeflaten

 

Oppdatert: 04.10.18

cp: 2018-10-18 08:18:05