Tydelige tegn på forverret miljø i Vestlandsfjorder

De siste tiårene har det skjedd gradvise miljøendringer i Byfjorden i Bergen, i Sørfjorden og Raunefjorden, som ikke er blitt fanget opp av tidligere undersøkelser. 


Av Andreas R. Graven

Motiv fra tidligere prøvetaking med grabb i Byfjorden i Bergen, ved Askøybrua. (Foto: Andreas R. Graven)


– Resultatene fra våre analyser av bunnprøver og sjøvann fra disse fire fjordene rundt Bergen viser at det har skjedd store miljøendringer i de indre delene av fjordsystemet, og spesielt i Byfjorden og Sørfjorden (mellom Bergen og Osterøy), sier forsker Per-Otto Johansen i Uni Research Miljø.

Det nye forskningsarbeidet er publisert i tidsskriftet Marine Pollution Bulletin.

Uni Research har ledet arbeidet med studien, med bidrag også fra Universitetet i Bergen, Fishguard Miljø og Universitat Pompeu Fabra i Spania.  

Data fra 1976-2016

Norske myndigheter krever jevnlige undersøkelser av miljøet i sjøområder hvor det slippes ut stoffer som forurenser, som for eksempel kloakk fra avløpsanlegg, kjemikalier fra industri, fôrrester og fiskeavføring fra oppdrettsanlegg. 

Denne overvåkingen gjennomføres for å kunne iverksette tiltak dersom utslippene resulterer i dårlige miljøforhold i sjøen. En overvåking av miljøet i en fjord omfatter undersøkelser av sjøvannet og sjøbunnen.

Forskerne fra Uni Research Miljø har analysert data fra slike undersøkelser i de tre nevnte fjordene - samt Hjeltefjorden - helt fra 1979 og frem til 2016. 

De fant flere ting som gir grunn til bekymring.

Mindre oksygen, høyere temperatur

Oksygeninnholdet i de dype delene av fjordsystemet rundt Bergen har sunket de senere årene, da spesielt i de indre fjordene Byfjorden og Sørfjorden.

Når oksygeninnholdet blir for lavt vil for eksempel fisk ha muligheten til å svømme vekk, mens andre dyregrupper som ikke har den muligheten (som krepsdyr, skjell, snegl og sjøstjerner) vil reduseres eller i verste fall dø ut.

I samme periode er det også registrert en temperaturøkning på ca. 1 °C i bunnvannsmålinger på 200-300 meters dyp i de samme fjordbassengene.
 

Organisk materiale fungerer som mat for viktige nedbryterorganismer, som inkluderer ulike bløtbunnsarter innen børstemarker, snegler, krepsdyr, skjell, sjøstjerner og kråkeboller.  Her ser du børstemark, kråkeboller og eremittkreps. (Foto: Uni Research)


Sjøvann er tyngst når saltinnholdet er høyt og temperaturen er lav. Og: for å få tilført store nok mengder oksygenrikt sjøvann til de dype delene av fjordene, trengs det nettopp innstrømming av «tungt» vann med høy tetthet over tersklene fra havet utenfor vestlandskysten.

– Både økt temperatur i det innstrømmende sjøvannet og høye terskler i fjordene, kan altså hemme vannutskiftningen mellom de dypeste områdene av fjordene og vannet utenfor vestlandskysten. Innstrømming av nytt sjøvann til fjordene rundt Bergen er også påvirket av vindretningen på vestlandskysten, og skjer oftest under lengre perioder med nordavind, sier Per-Otto Johansen.

Mer organisk materiale på bunnen

Et annet viktig utviklingstrekk som vil gjøre fjordene mer sårbare, er at mengden organiske materiale på bunnen viser en økende tendens i perioden 1979-2016 i alle de undersøkte fjordene.
 

Denne figuren viser utvikling av oksygenmetning fra ulike dyp i Hjeltefjorden, Raunefjorden, Byfjorden og Sørfjorden i perioder i tidsrommet 1979-2016. Oksygenmetningen i vannsøylen synker mest i Sørfjorden og Byfjorden. (Figur: Uni Research)


Organisk materiale fungerer som mat for viktige nedbryterorganismer som inkluderer ulike bløtbunnsarter innen børstemarker, snegler, krepsdyr, skjell, sjøstjerner og kråkeboller.

Samtidig forbrukes oksygen ved nedbrytning av organisk materiale, og ved lavt oksygeninnhold vil bare de hardføre artene kunne overleve.

Ekstrem høy tilførsel av organisk materiale kan i verste fall resultere i anoksiske bunnforhold. I slike tilfeller vil organisk nedbrytning i størst grad være bakterielt. Denne prosessen er mindre effektiv og vil skje under dannelse av hydrogensulfid og metan som er giftig for både fisk og bunndyr, forklarer forskerne.

Viderefører forskningen

– I løpet av de siste 10-15 årene er det skjedd en kraftig økning av hardføre arter i Sørfjorden, Byfjorden og Raunefjorden, eller såkalte opportunistiske arter, som tåler lavt oksygeninnhold i sjøen, sier Einar Bye-Ingebrigtsen i Uni Research Miljø.

Forskningsresultatene fra de nye analysene skal videreføres i en utvidet og mer omfattende studie.

I denne vil forskerne dokumentere viktigste kilder til påvirkning, samt beskrive fjordresipienters tilstand og bæreevne med hensyn til menneskelig aktivitet som inkluderer kommunale avløp og utslipp fra havbruksnæringen.

Denne teksten er basert på et innlegg fra forskerne 15. mars 2018 hos nettavisen forskning.no. Les hele denne teksten her


Mer om prosjektet

Uni Research Miljø har gjennomført undersøkelsen med bruk av interne satsingsmidler (strategisk instituttsatsing) og med finansiering fra Regionalt forskingsfond Vestlandet i et pilotprosjekt (RFF Vest prosjektnr. 263572) i samarbeid med Bergen kommune og Fiskeridirektoratet. Resultatene er publisert i Marine Pollution Bulletin:

Johansen, P.-O., Isaksen, T.E., Bye-Ingebrigtsen, E., Haave, M., Dahlgren, T.G., Kvalø, S.E., Greenacre, M., Durand, D., Rapp, H.T. «Temporal changes in benthic macrofauna on the west coast of Norway resulting from human activities». Marine Pollution Bulletin, mars 2018, side 483-495. doi: 10.1016/j.marpolbul.2018.01.063

 

Det har blitt brukt historiske data fra perioder i tidsrommet 1973-2016 fra overvåkingsprogrammet «Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen» og data fra miljøundersøkelsene for Statoil ved oljeterminalen på Sture.

Utfyllende beskrivelser av overvåkingsprogrammene med referanser til tidligere undersøkelser er gitt i disse rapportene:

Kvalø, S.E., Torvanger, R., Alme, Ø., Bye-Ingebrigtsen, E., Johannessen, P. «Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016, Årsrapport 2016». Uni Research Miljø, 2017. SAM e-rapport nr. 01-2017. 204 s.

Haave, M., Johansen, P.O. «Miljøundersøkelse ved Statoils oljeterminal på Sture i 2013.» Uni Research Miljø, 2014. SAM e-rapport nr. 21-2014. 176 s.


23. mars 2018 12:07

cp: 2018-04-24 04:15:51