Styrker 3D-geologien med ny teknikk

Forskere kombinerer feltarbeid, seismikkavbildninger og statistikk for å gi geologer mer realistiske 3D modeller av forkastninger.


Av Andreas R. Graven

Baza forkastning i Spania, bildet viser leirsmøring i forkastningskjerne.


Forskningsleder Anita Torabi jobber med forkastninger i ulike geologiske områder og forskjellige typer bergarter. Torabi har lang erfaring på feltet - hun har forsket på forkastninger hos Uni Research CIPR siden 2004.  

Forkastninger endrer de opprinnelige egenskapene til bergartene og kan i stor grad påvirke hvordan væske strømmer i undergrunnen. Det er derfor viktig å forstå hvordan forkastninger opptrer i bergartsvolumer.

Forutser geometrien og egenskaper til forkastninger i reservoarer

Forskningsleder Anita Torabi, Uni Research CIPR.

Nå har Torabi og teamet hennes utviklet en teknikk som resulterer i mer detaljert forkastningsgeometri, noe som gjør dem i stand til å utvikle mer realistiske 3D modeller av forkastninger.

– Det viktige er at vi nå kan studere mange forkastninger, med mange typer data fra både felt og seismiske undersøkelser. Vi samler data og bruker dem til å forutse geometrien og egenskaper til forkastninger i reservoarer, noe som er veldig nyttig og interessant for industrien, sier Torabi.

Nylig har Torabi studert aktive forkastninger i Spania, altså forkastninger der bergartene fortsatt er utsatt for deformasjon og bevegelser.

Forkastningene der forekommer i unge bergarter eller løse sedimenter, og er ganske "unge" i geologisk sammenheng, fra 10 000 år til noen millioner år.
 

Baza forkastningen i Spania. Bildet viser seismitt som er sedimenter som er blitt deformert grunnet rystelser ved jordskjelv. 


– Dataene som samles inn kan bli brukt for å avgjøre hvor man skal bore i et reservoar for å få ut mest mulig hydrokarboner, sier Torabi.

Siden forkastninger kan styre hvordan hydrokarbonene strømmer i reservoarene, er det viktig å ha kjennskap til forkastningenes geometri og egenskaper for optimal utvinning av ressursene.

Bedrifter innen geotermisk energi, hydrogeologi, CO2-lagring

Forkastningsdataene som blir samlet inn av Torabi og hennes team har overføringsverdi til flere bransjer, ikke bare de som driver med olje og gass.

– Også bedrifter og foretak innen geotermisk energi, hydrogeologi og CO2-lagring vil ha nytte av de nye dataene og teknikkene som springer ut fra dette arbeidet, sier Torabi.  

 

Moab Forkastning i R191 lokalitet i Utah, USA.

 

Teknikken forskerne benytter, innebærer en analyse der de tar utgangspunkt i avbildning direkte fra seismikk ved å bruke såkalte seismiske attributter - i stedet for konvensjonelle seismiske volumer.

– Vi lar datamaskinen bruke kompliserte algoritmer til å lokalisere områder med forkastninger i de seismiske dataene. Forkastningene kan deretter ekstraheres og analyseres ved hjelp av statistikk. Vi har rett og slett utviklet en mer effektiv og bedre avbildning av forkastninger i seismiske data, legger Torabi til.

Stor database for forkastninger

Teknikken har blitt anvendt på en stor mengde seismiske volumer i Barentshavet, og har resultert i en stor database (se kart) som inneholder geometriske data for forkastninger som er alt fra 200 m til 25 km lange.

 

Kart over Barentshavet som inneholder alle analyserte seismikkvolumer med rød farge (modifisert fra NPD Faktasider). 

 

Dette arbeidet er en viktig del av et prosjekt som er støttet av Forskningsrådet gjennom Petromaks2 og NORUSS-programmene.

I tillegg har betydelige mengder feltdata blitt samlet inn, ved at egenskapene til forkastningene måles.  

Torabi og studentene hennes har i løpet av prosjektet vært i Utah (USA), Italia og Spania, og hentet inn forkastningsdata for mindre forkastninger i ulike typer bergarter.


2. august 2017 13:12

Personer involvert

cp: 2017-12-16 05:15:21