Undersøker hvordan klimaendringer påvirket utviklingen til våre forfedre

Carin Andersson Dahl og flere andre klimaforskere i Uni Research er med på det meget sterke, tverrfaglige SFF-laget til UiBs verdenskjente arkeolog Christopher Henshilwood i Sør-Afrika. 
 


Av Andreas R. Graven

Carin Andersson Dahl leder en av gruppene i den nye SFF-en: Centre for Early Human Behaviour. (Foto: Andreas R. Graven)


Det er nå klart at Centre for Early Human Behaviour har fått innvilget den prestisjetunge status som Senter for fremragende forskning (SFF), ledet av nettopp Henshilwood.

Universitetet i Bergen er vertskap for senteret, mens Uni Research er blant forskningspartnerne. 

Henshilwood er en av verdens mest siterte forskere, og har opparbeidet lang fartstid hva gjelder viktige funn og undersøkelser av menneskets tidlige utvikling.

Dette arbeidet har han utført i grotter i Sør-Afrika. Nå intensiveres forskningen i disse grottene - og i farvannene like utenfor, der vannmasser fra flere verdenshav møtes.

Forskere fra en rekke fagfelt skal jobbe sammen i den nye SFF-en, hvilket innebærer både arkeologer, hjerneforskere, geologer - og klimaforskere fra Bergen. En av fellesnevnerne disse forskerne har, er at de alle er kjent for sin høye vitenskapelige kvalitet.

– Som klimaforskere blir det vår oppgave å undersøke hvordan klimaet har påvirket livet i havet og på land, og hvilken effekt klimaendringene på denne tiden hadde på menneskene, på mattilgangen deres, på dyrelivet – og overlevelsesmulighetene. For 50 000 til 100 000 år siden var det store endringer i klimaet både lokalt og globalt, sier Carin Andersson Dahl.
 

Professor Christopher Henshilwood ved UiB leder senteret som skal undersøke hvordan blant annet klimaendringer påvirket mennesket for 50.000-100.000 år siden. (Foto: TRACSYMBOLS, UiB)


Utgangspunktet for senteret er at nye funn antyder et sprang i menneskets kognitive, teknologiske og sosiale utvikling i Afrika for mellom 50 000 og 100 000 år siden.

Hvilke faktorer påvirket denne delen av vår evolusjonshistorie? Når, hvorfor og hvordan ble mennesket moderne i sin adferd?

Granske sedimentkjerner

Det er slike spørsmål forskerne skal finne svar på med feltstudier i Sør-Afrika. Andersson Dahl i Uni Research Klima er utpekt som en av seks gruppeledere i senteret, og forklarer hvilken rolle klimaforskerne i Uni Research skal ha i forskningen:

– Vi er forskere fra både Uni Research, Universitetet i Bergen og Cardiff University som skal granske sedimentkjerner fra Agulhas Bank, i havet utenfor kysten av Sør-Afrika, der Indiahavet og Atlanterhavet møtes. Vi skal se på temperatur og havsirkulasjon, vi skal ha modellering, og vi skal se på snapshots i tid, på skjell i området. Arbeidet vil inkludere både lengre tidsskalaer og sesonger. Jeg gleder meg til å komme i gang, fortsetter Andersson Dahl.
 

Feltarbeidene skal foregå ved Sør-Afrikas kyst. Her vest for en av grottene som etter mannge år fortsatt utforskes, Blombos Cave, her ved munningen av Indiahavet. (Pressefoto fra et tidligere feltarbeid på stedet, Christopher Henshilwood)


Med nye tverrfaglige metoder har senteret som mål å gi grunnleggende innsikt i intet mindre enn hva det faktisk betyr å være menneske, skriver Forskningsrådet i sin omtale av SFF-tildelingene.

– Flere elver krysser landskapet, for eksempel Breede og Gouritz River, før de renner ut i Indiahavet. I regnsesongen transporterer de mer vann og dermed også mer sediment ut i havet. Sedimentkjernene vi skal undersøke er ideelle med tanke på å studere variasjoner i fortidsklimaet, sier postdoktor Margit Simon i Uni Research Klima.

Inspirerende og viktig

– Først må jeg gratulere alle som har jobbet dette frem! Det er et fantastisk eksempel på hvordan tverrfaglig samarbeid kan gi ny faglig innsikt og perspektiver. Jeg gleder meg til å følge forskningen som skal utføres ved senteret, sier adminsitrerende direktør Aina M. Berg i Uni Research. 

Forskningsdirektør Trond Dokken i Uni Research Klima sier det er virkelig gøy å kunne være en del av en større tverrfaglig SFF.

– Det er både inspirerende og viktig for å kunne levere forskning av enda bedre kvalitet om klimaendringer, påpeker han.

Professor Eystein Jansen har koordinert klimamodulen i søknaden. Jansen er tilknyttet både UiB, Uni Research og Bjerknessenteret. Han er også blant gruppelederne i senteret.

Eystein Jansen. (Foto: Bjerknessenteret)

– Dette er en unik og spennende forskningsmulighet til å arbeide med grunnleggende spørsmål om menneskenes utvikling sammen med verdens fremste eksperter, og kunne bidra til å vurdere hvordan klimaendringene kan ha påvirket utviklingen.

– Det var svært lett å få den samme entusiasmen hos klimaforskere fra Uni Research og UiB når de fikk høre Henshilwoods planer. Det er flott at det i Bjerknessenteret finnes en unik bredde av ekspertise som senteret vil ha nytte av. Her vil folk som arbeider med rekonstruksjon og modellering av klimaendringer for 100.000 år siden jobbe side ved side med arkeologer, hjerneforskere og dateringseksperter omkring unikt spennende forskningstema, sier Jansen.

De øvrige fire gruppelederne er senterleder Christopher Henshilwood, Andrea Bender, Karen Van Niekerk (UiB) og Simon Armitage, Royal Holloway, University of London.  


15. mars 2017 13:59

cp: 2017-06-26 00:16:53