Klima i Norge 2100: Varmere og våtere

Ved århundreskiftet kan deler av Norge bli inntil 6 grader varmere, hvis utslippene av klimagasser ikke kuttes. Uansett går vi mot en varmere og våtere fremtid, med økt risiko for flom og ras.


Av Andreas R. Graven

Forsker og meteorolog Stephanie Mayer i Uni Research Klima er en av hovedforfatterne på rapporten Klima i Norge 2100. Rapporten er utarbeidet av Norsk klimaservicesenter, som er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE og Uni Research. (Foto: Andreas R. Graven)


Selv om utslippene de siste tiårene fram mot 2100 kuttes til 40 prosent av nivåene i 2012, vil temperaturen her i landet øke med flere grader i gjennomsnitt.

Dette er blant resultatene i rapporten Klima i Norge 2100 som ble offentliggjort i dag.

Rapporten er utarbeidet av Norsk klimaservicesenter, som er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE og Uni Research.

Forsker og meteorolog Stephanie Mayer i Uni Research Klima er en av hovedforfatterne:

- Konsekvenser av vesentlig økte temperaturer er mer og kraftigere nedbør, kortere snøsesong, havnivåstigning og økt issmelting i Arktis, sier Mayer.

Lokalt kan konsekvensene av kraftigere nedbør være ulike, men flomfare og risiko for ras og skred kan øke vesentlig, særlig i kommuner på Vestlandet.

Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning

I dag er Mayer til stede på klimatilpasningskonferansen i Oslo, der forskernes arbeid legges fram. Til daglig tilhører hun forskningsgruppen klimadynamikk og klimaservice i Uni Research Klima.

Årets rapport er en oppdatering av den forrige som kom ut for 6 år siden, og den utgjør et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning i Norge.

Regn. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

- Rapporten har klimamodeller med høyere oppløsning, hvilket gir oss mer detaljerte opplysninger. Det er viktig i et land som Norge med lang kyst, fjell og fjord, sier Mayer, som også er tilknyttet samarbeidsarenaen Bjerknessenteret.

Forskerne har blant annet tatt for seg to mulige utviklingsbaner for klimagassutslipp fram mot det kommende århundreskiftet.

I det ene scenarioet er det ingen utslippsreduksjon, mens den mer moderate utslippskurven betyr stabile, svakt økte utslipp til 2040.

- Deretter må det komme en kraftig nedgang i utslippene til 2080, slik at de reduseres til 40 prosent av utslippene i 2012. Dette må skje samtidig som verdens befolkning har økt betydelig, med det presset på matressurser dette medfører, sier Mayer. 

Varmere uansett

Utslipp av klimagasser som CO2, CH4 og NO2 vil uansett føre til et varmere klima i Norge de kommende tiårene og ved år 2100, påpeker forskerne i den nye rapporten.

- Men et viktig poeng er at det finnes flere mulige utviklingsbaner, avhengig av utslippskutt. Forsetter vi som nå vil Norge i snitt bli 4,5 grader varmere ved slutten av århundret. I Nord-Norge enda varmere, med opptil seks grader økning, sier Mayer.

Hun understreker at det alltid er noe grad av usikkerhet knyttet til beregningene, men med den siste IPCC-rapporten og et mer detaljert informasjon om lokale forhold, som følge av nedskaleringer av klimamodellene, er grunnlaget bedre enn noen gang.

Hvis vi får til kraftig kutt i utslippene, slik at den mer moderate banen følges, beregner forskerne en temperaturøkning på 2,7 grader.

Flere dager med 20 grader i snitt

Ved siden av økt gjennomsnittstemperatur, er det ventet at det forskerne definerer som varme dager vil øke. Dette er dager med gjennomsnittlig 20 grader eller mer.

- I dagens Norge er det ikke mer enn et par slike dager i snitt i året enkelte steder. Men hvis kutt i utslippene uteblir, kan det faktisk bli så mange som 15-25 slike dager ved århundreskiftet, særlig på sørøstlandet.

- Med utviklingsbanen der det er lagt inn utslippskutt kan det bli en økning på 5-10 slike dager. Dette vil igjen få konsekvenser, blant annet for landbruket, sier Mayer.

...og mer regn

En annen ting er at en høyere gjennomsnittstemperatur, vil gi mer regn i løpet av året, påpeker Mayer.  

- Høyere temperaturer vil føre til økt fordampning over havene. Varmere luft kan inneholde mer vanndamp enn kald luft, dvs. når det begynner å regne vil det regne mer. Dermed øker den totale nedbørsmengden. Samtidig beregnes det i rapporten en dobling av døgn med såkalt kraftig nedbør, på Vestlandet betyr dette veldig mye vann: mer enn 100 millimeter på ett døgn.

- Det er jo mange dager i vest at det regner mye uten at det blir de mengdene. Vi kan gå fra to til fire slike hendelser i snitt per år mot 2100. Vi ser også en tendens at nedbørsmengden ved slike hendelser vil øke, sier Mayer.

Hele rapporten Klima i Norge 2100 

Samtidig beregner forskerne at antall dager med snødekke (over 5 centimeter) kan bli minst 2 måneder kortere.

- På høyfjellet blir det nesten ingen endringer med reduserte klimagassutslipp, men i lavlandet vil snøen uansett komme senere og smelte tidligere. Minst 60 dager av snøsesongen måkes vekk, og her på Vestlandet blir det svært lite igjen i lavereliggende strøk, sier Mayer.

Forskningsdirektør: - Planlegge for endringer lokalt

- Rapporten gir tydelige varsler om at det klima vi får i Norge fram mot 2100 vil være forskjellig fra det klima vi har i dag. Dermed kan ikke myndigheter og politikere lenger bruke dagens vær og klima som referanse når man framover skal planlegge og bygge ut, det være seg på nasjonalt, regionalt eller kommunalt nivå, sier forskningsdirektør Trond Dokken i Uni Research Klima. 

 Forskningsdirektør Trond Dokken i Uni Research Klima sier det er viktig å planlegge for et klima i endring helt ned på lokalt eller regionalt nivå. - Dette krever igjen et tett samarbeid mellom forskning og brukere, påpeker Dokken. (Foto: Andreas R. Graven.


Dokken minner om at rapporten Klima i Norge 2100 har såpass grovkornet nedskalering av klimamodeller at den ikke kan betraktes som noe fullgodt plandokument for den enkelte region. 

- Det som må skje er at kunnskapsmiljøer legger til rette for modellkjøringer med høy nok oppløsning tilpasset den enkelte region, sier Dokken. 

I Uni Research Klima er forskere nettopp kommet i gang med et slikt prosjekt, kalt Hordaklim. Her skal forskerne levere relevante scenarioer for utvikling av nedbør, temperatur og vind, i kommuner som hver for seg har vidt forskjellig klimatiske forhold

- Dette må bli fremtiden i Norge, at vi planlegger for et klima i endring helt ned på lokalt eller regionalt nivå. Dette krever igjen et tett samarbeid mellom forskning og brukere, påpeker Dokken.

- Brukere kan være næringsliv, offentlige etater og kommuner. Det er dette som det må legges til rette for fremover, legger han til. 

 

Dette er redaktørene (hovedforfatterne) av rapporten Klima i Norge 2100:

Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt; Eirik J Førland, Meteorologisk institutt; Stephanie Mayer, Uni Research Klima, (også tilknyttet Bjerknessenteret); Ingjerd Haddeland, NVE; Hege Hisdal, NVE; Atle Nesje, UiB; Jan Even Øie Nilsen, Nansensenteret, (også tilknyttet Bjerknessenteret); Stein Sandven, Nansensenteret; Anne Britt Sandø, Havforskningsinstituttet (også tilknyttet Bjerknessenteret); Asgeir Sorteberg, UiB (også tilknyttet Bjerknessenteret); Bjørn Ådlandsvik, Havforskningsinstituttet (også tilknyttet Bjerknessenteret).


22. september 2015 08:04

Personer involvert

cp: 2018-04-26 01:15:23