Derfor er hunnfugler utro med lokale hanner

Drivkraften bak hunnfuglers utroskap handler om å fremme fellesskap og styrke beskyttelsen av avkom i nabolaget.


Av Andreas R. Graven

Særlig blant kortlevende fugl som spurver er det mye utroskap. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

At hannfugler har ymse sidesprang er ingen nyhet. Det har alltid vært fordelaktig for dem å være det, både med tanke på antall avkom og spredning av genene. Men at mange hunnfugler også kan være nærmest notorisk utro, og ha vesentlige fordeler av dette, er en nyere oppdagelse.

I en ny studie i tidsskriftet PLOS ONE rapporterer forskerne Christian Jørgensen i Uni Research Computing og Sigrunn Eliassen ved Universitetet i Bergen nå hvorfor utro hunnfugler velger sex med hanner i nærheten.

Man har trodd at hunnene er utro med de mest sexy hannene for å få avkom som har ekstra gode gener.

Men etter hvert som man har samlet mer og mer dokumentasjon viser det seg at effekten av gode gener er for svak:

- Det er noe annet som driver hunnene til å være utro, sier Jørgensen.

Beskytte så mange som mulig
Eliassen og Jørgensen har brukt avansert datamodellering for å komme fram til resultatene sine, fordi det i praksis er umulig å observere når og hvor spurvene finner det for godt å kopulere.

Akten er for øvrig over på et sekund eller to i en busk.

 

Forsker Christian Jørgensen i Uni Research Computing har samarbeidet med Sigrunn Eliassen ved UiB om en ny studie der de undersøker hvorfor utro hunnfugler velger sex med hanner i nabolaget. (Foto: Andreas R. Graven)



I modellene er det foretatt evolusjonære simuleringer, for å finne ut hva slags atferd som gir gevinst for det enkelte individ.

Forskerne har for eksempel simulert hva som skjer med to fuglepar, der hunnen i det ene har sex med hannen i det andre.

Nabohannen vil da dele ressurser med reiret der han kanskje har et avkom eller to, og hjelpe til med å beskytte avkommet der mot predatorer. Dette fører til at varsling og sikkerhet i nabolaget øker, og at hunnen får flere overlevende unger.

Hannen som mister farskap vil oppleve et tap, men sannsynligvis har han også en mulig unge i et annet reir i nabolaget.

Han vil derfor kompensere for tapet ved å tilpasse sine interesser gjennom å beskytte så mange som mulig i flokken. Atferden styrker sjansen for at flere av også hans gener videreføres til nye generasjoner

- Ny mekanisme
Noe av det viktigste med denne studien er å forklare hvorfor samarbeid oppstår, at samarbeid drives fram av hunnenes paringsstrategi, påpeker Jørgensen:

- Vi ser rett og slett en ny mekanisme for hvordan samarbeid oppstår og kan opprettholdes, sier han.

Forskere rundt i verden er riktignok en smule uenige om drivkreftene bak hunnfuglers utroskap. Men de er nok generelt mer samstemt om at fuglers sexliv ofte innebærer hyppige bytter av partner.

Da biologene i sin tid begynte med DNA-testing for å undersøke farskap i fugleverdenen, viste det seg nemlig å være mye utroskap, særlig blant kortlevende fugl som spurver.

Her blir bare én av fire oppdratt av sin biologiske far. Hos for eksempel måke og ørn, som lever vesentlig lenger enn spurvefugl og får færre avkom, er det mer trofaste parforhold.

- Vi fornekter ikke at jakten på hannene med de beste genene spiller en rolle for utroskapen, men de høye nivåene av sidesprang i fugleverdenen forklares ikke av dette alene, mener Jørgensen.

Modelleringene viser at mange hunner velger å være utro med naboer, framfor å fly langt av gårde for å finne heltene med de aller beste kroppslige tegn på gode gener.

- Utroskap fremmer samarbeid
- Når utro hunner parer seg med flere i nærheten, sørger de for at hannfuglene tar ansvar og samarbeider om å passe på alle avkom i nabolaget, siden hannene blir usikre på hvilke som er deres unger.

- Vi kan rett og slett si at utroskap blant fugler er en mekanisme som fremmer samarbeid, sier Jørgensen.

En del vil kanskje tenke at dette høres ut som et hippiekollektiv fra 1970-tallet.

- Men skal huske på at dette er individseleksjon, og vi har regnet nøye på hvordan den enkelte kan tjene på en gitt situasjon, sier Jørgensen.

I studier er det vist at fugler ikke klarer å skille mellom egne andres unger i reirene. Og det er en kjent taktikk hos enkelte arter å plassere eggene sine hos andre.

Ingen moral i evolusjonen
Hva angår sidesprangene i nabolaget så behøver ikke de skje utfra en bevisst tanke hos fuglene, selv om konsekvensene er tydelige.

- Vi har å gjøre med en evolusjonær strategi, at visse handlinger og egenskaper fremmer levedyktighet.

- Et individ gjør noe – og så dør det eller overlever og strategiene som lykkes blir vanligere i populasjonen. Evolusjonen har verken moral eller evne til å se framover, den bare skjer, slik den har gjort gjennom årmillionene, sier Jørgensen.


Sigrunn Eliassen og Christian Jørgensen. Extra-Pair Mating and Evolution of Cooperative Neighbourhoods. PLOS ONE 9:e99878. Publisert 2. juli 2014, DOI: 10.1371/journal.pone.0099878


15. juli 2014 14:07