Musikkterapi mot psykose

Musikkterapi har for første gang blitt del av nasjonale retningslinjer for behandling av psykoselidelser. – Historisk og svært gledelig sier forskningsleder ved GAMUT i Uni Helse, Brynjulf Stige.

Forskningsleder Brynjulf Stige er fornøyd med Helsedirektoratets anbefaling

Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.

Dette er essensen av Helsedirektoratets anbefalinger om musikkterapi i de nye faglige retningslinjene for psykosefeltet. Anbefalingen er gitt høyeste gradering og bygger på et topprangert kunnskapsgrunnlag.

I norsk sammenheng er dette historisk, da det er aller første gang at musikkterapi anbefales i nasjonale faglige retningslinjer for helsevesenet. I England, der musikkterapi er en offentlig godkjent helseprofesjon, har musikkterapi vært en naturlig del av slike retningslinjer i flere år allerede.

- De nye retningslinjene fra Helsedirektoratet gjelder personer med psykoselidelser, men klinisk erfaring og forsking viser at det er grunnlag for en bredere anvendelse av musikkterapi innen psykisk helsevern, sier Stige.

Musikkterapi forbedrer generell psykisk helsetilstand og sosialt funksjonsnivå. Musikkterapi, gitt i tillegg til standardbehandling, vil redusere depressive symptomer, angst og andre negative symptomer. Noen funn som ser ut til å gå på tvers av ulike diagnoser, er at musikkterapi har en spesielt positiv effekt på motivasjonsnivå, følelsesbevissthet og uttrykksevne samt relasjonelle og sosiale ferdigheter.

- Vår forskning viser at effekten av musikkterapi avhenger av to faktorer, nemlig dosering og kvalitet. Effekten av musikkterapi stiger med økt timeantall og studier anbefaler minimum 20 timer musikkterapi. Dessuten viser studiene bedre effekt når tilbudet blir gitt av kvalifisert musikkterapeut, sier Stige.

GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapiforsking står for en vesentlig del av den forskningen Helsedirektoratet har bygd på i arbeidet med de nye retningslinjene. Som forskingsfelt er musikkterapien fortsatt ungt og en arbeider nå intensivt med å utvikle kunnskapsgrunnlaget også for andre felt innen helsevesenet.

Med de nye retningslinjene oppstår et behov for informasjon om kunnskapsgrunnlaget og om hva profesjonell musikkterapi er. Som et første steg i denne retning, har GAMUT laget en egen informasjonsside på nett om «Musikkterapi i psykisk helsevern»

GAMUT samler forskere fra Uni Helse i Uni Research og Griegakademiet ved UiB, og forsker på forholdet mellom musikk og helse, i kliniske og hverdagslige sammenhenger.

Musikkterapi er i dag etablert som universitetsfag, der det i Norge er femårige masterutdanninger og doktorgradstilbud både ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen og ved Norges musikkhøgskole i Oslo. Begge utdanningsinstitusjoner har også aktive forskingssenter innen musikkterapi.

Musikkterapi i praksis
Musikkterapi kan tilbys individuelt og i gruppe, med samspill, sang, sangskriving, terapeutisk improvisasjon eller lytting som sentrale aktiviteter, gjerne kombinert med samtale. Brukerinvolvering og en likeverdig relasjon vektlegges i det terapeutiske samarbeidet. For mange er musikk veldig motiverende og den gir tilgang til følelser, minner og sosiale opplevelser. Ofte er det mulig å utvikle «bærekraftig musikkinteresse», slik at musikk¬aktivitet kan bli en ressurs for mestring i personens hverdag, for eksempel gjennom deltaking i lavterskel¬tilbud som kor, band eller musikkafé, eller be visst bruk av gode lyttevaner i dagliglivet.

For mer informasjon kontakt Brynjulf Stige tlf: 971 69 746


28. juni 2013 15:19

Personer involvert