Plasseringer i beredskapshjem. Hvor lenge varer de – og hvorfor?

Project Department: Uni Research Health (group: Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare) period: 12.03.09 - 31.12.11

Project results

Funnene viser at:

  • en betydelig andel av plasseringene ble avsluttet innen en måned, og da først og fremst gjennom tilbakeføring til foreldrene.
  • en betydelig andel ble avsluttet først etter et halvt år, og da først og fremst gjennom videreplassering til fosterhjem.

Begge funnene bør ha implikasjoner for praksis og for forskningsinnsatser.

About the project

Varighet av plasseringer i beredskapshjem, for barn i alderen 0–12 år:

  • Mange plasseringer hadde kort varighet. 14 prosent var avsluttet innen seks dager, og drøyt hver tredje innen en måned.
  • Drøyt halvparten ble avsluttet innen tre måneder, det vil si at de hadde en varighet innen det som er satt som et mål.
  • Mange plasseringer varte lenge. Hver fjerde plassering varte i minst et halvt år, og nesten en av ti (8 prosent) varte lengre enn et år.


Kjennetegn ved plasseringene som varte helt kort:

  • de opphørte ved en tilbakeføring
  • plasseringen var forårsaket av at barnet var uten omsorgsperson
  • den var hjemlet i en frivillighetsparagraf, samt at planen – når plan forelå – var kort opphold etterfulgt av tilbakeføring
  • korte plasseringer etterfulgt av tilbakeføring var noe vanligere når barnets mor ikke hadde norsk landbakgrunn
  • nesten alle (97 prosent) av plasseringene som endte ut med tilbakeføring var avsluttet innen seks måneder


Kjennetegn ved plasseringene som varte lenge

  • de endte med en plassering i fosterhjem
  • plasseringen var forårsaket av at barnet ville bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet
  • plasseringen var hjemlet i en tvangsparagraf - at plasseringen var på sperret adresse - samt at planen – når plan forelå – var at barnet skulle videreplasseres
  • bare halvparten (47 prosent) av plasseringene som endte med plassering hos ukjente var avsluttet innen seks måneder


Gitt at akutte, midlertidige plasseringer vil vare ved, møter barnevernet tre helt sentrale utfordringer:
1. Å gi barna det gjelder en best mulig ivaretakelse i den akutte fasen, og – hvis plasseringen varer noe ved – å starte opp et reparasjonsarbeid.
2. Å sikre en faglig fundert avklaring av hva som videre skal skje; så raskt som mulig og samtidig så grundig som mulig.
3. Å sikre at videreplassering baserer seg på en forståelse for barnets behov og at den skjer vel forberedt og gradvis.

Ordningen med beredskapshjem synes egnet for å ivareta alle tre utfordringene.

Publications

Articles

All articles