Kroppsbilde og spiseforstyrrelser hos barn og unge- en prospektiv studie

Project Department: Uni Research Health (group: Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare) period: 01.10.07 - 01.05.15

Project results

  • Ungdommer med risiko for spisevansker har generelt en mer unøyaktig kroppsoppfatning enn unge som ikke viser en slik risiko
  • Jenter med risiko for spisevansker har en tendens til å overestimere egen kroppsstørrelse, mens gutter i denne gruppen viser et motsatt mønster i form av underestimering
  • Disse kjønnsforskjellene kan tolkes i lys av rådende kroppsidealer, hvor slankhet ses som et mål for jenter, mens gutter også forventes å være muskuløse
  • Barn og unge med normal KMI (kroppsmasseindeks) som overestimerer egen vekt, ser ut til å ha høyere nivåer av spisevansker og mentale helseplager enn de med en mer realistisk vektoppfatning
  • En betydelig andel av barn og unge med overvekt opplever selv at de er normalvektige
  • Denne misoppfatningen deles i stor grad av foreldrene, og vi fant at 34.8 % av jenter og 12.8 % av gutter med overvekt ble underestimert av sine foreldrene
  • Foreldre var også unøyaktige i vurderingen av undervektige ungdommer og overestimerte nesten 60 % i denne gruppen

About the project

Spisevansker er vist å være økende, også i lave aldersgrupper. Forstyrret kroppsbilde er et kjernesymptom ved slike tilstander. Formålet med prosjektet var å undersøke omfanget av kroppsbildeforstyrrelser hos jenter og gutter i tidlig ungdomsalder med og uten risiko for spisevansker. Disse variablene vil også sammenholdes med demografiske faktorer og mer generelle mål på mental helse.
 
Prosjektet består av tre studier med data fra Barn i Bergen studiet (BiB), som gjennomføres ved RKBU Vest ved Uni Research Helse. To dimensjoner ved kroppsbildeforstyrrelser ble undersøkt.

I de to første studiene ble diskrepansen mellom reell BMI (Body Mass Index) og subjektiv vektoppfatning brukt som mål på kroppsbildeforstyrrelse. Tre kategorier av vektoppfatning ble analysert for ungdommene og foreldrene; overestimering, underestimering og nøyaktig. I begge disse studiene ble vektoppfatning undersøkt i sammenheng med spisevansker og mentale helseplager.

I det tredje studiet ble diskrepansen mellom reell og opplevd kroppsstørrelse brukt som mål på kroppsbildeforstyrrelse. Her ble ungdommenes estimering av egen kroppsstørrelse undersøkt ved en variant av «distorting photograph technique» utviklet av hovedveileder Kjell Morten Stormark og kolleger. Deltakerne fikk presentert bilder av seg selv i modifiserte størrelser og ble bedt om å endre disse til de samsvarte med opplevelsen de har av seg selv. De får også presentert bilder av andre personer og nøytrale objekter. Symptomer på spiseforstyrrelser og relaterte variabler ble også kartlagt ved spørreskjema.
 
En sentral hypotese var at kroppsbildeforstyrrelser vil forekomme oftere blant barn og unge som viser risiko for spiseforstyrrelser enn personer som ikke har en slik risiko. Siden rådende kroppsidealer er ulike for jenter gutter, med fokus på å være henholdsvis slank og muskuløs, kunne man forvente at kroppsbildeforstyrrelser artet seg ulikt på tvers av kjønn.

Forekomsten av overvekt er vist å være økende i den generelle befolkningen, og nyere forskning har vist at barn og unge i liten grad er bevisst på egen overvekt. Dette gjelder også foreldre, som er relativt unøyaktige i vurderingen av sine barns vektstatus. Studiene som omhandler vektoppfatning vil derfor inkludere mulige feiloppfatning blant både undervektige, normalvektige og overvektige ungdommer og deres foreldre.

Publications

Articles

All articles

Reports

All reports