Fosterbarn som tar høyere utdanning - suksessfaktorer

Project Department: Uni Research Health (group: Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare) period: 23.12.11 - 11.07.16

Project results

De unges egen motivasjon og innsats og fosterforeldrenes betydning så ut til å ha spesielt stor betydning for at de unge tok høyere utdanning.

De unges egen motivasjon og innsats

Både de unge selv og fosterforeldrene var enig om at egen motivasjon og innsats var den aller viktigste grunnen til at de tok høyere utdanning. De fleste unge beskrev ikke seg selv som spesielt skoleflinke. Flere fortalte at de hadde strevd betydelig både faglig og sosialt. Få et annet liv enn sine biologiske foreldre, lysten til å lære mer og ønske om økonomisk trygghet motiverte dem til egen innsats og til ikke å gi opp.

Fosterforeldrenes betydning
I de unges og fosterforeldrenes fortellinger var det særlig tre områder som merket seg ut.

1. Tilhørighet i fosterhjemmet

Stor betydning for fosterbarna å bli behandlet som fosterforeldrenes egne barn. Illustrasjonsfoto: colourbox

Fosterhjemmet som en trygg base mente flere var helt avgjørende for å kunne konsentrere seg om skolearbeidet og prestere på skolen.
I tillegg var dette av stor betydning:

  • behandlet som fosterforeldrenes egne barn
  • genuin interesse
  • forsvart og kjempet for
  • kontakt etter flytting


2. Fosterforeldrenes verdier og holdninger
De unge mente også at verdier og holdninger som fosterforeldrene representerte var avgjørende for at de fikk tatt ut sitt potensial. De unge som ble intervjuet opplevde verken press eller forventninger om at de skulle ta høyere utdanning, men både de unge og fosterforeldrene fortalte at det ble forventet at de skulle gjøre sitt beste, fullføre det man har begynt på, gå på skole hver dag og at mestring krever arbeidsinnsats.

3. God struktur på hverdagen og innarbeidet gode rutiner for leksearbeidet

Både de unge og fosterforeldrene mente at forutsigbare rutiner i hverdagen, felles måltider og rutiner og støtte til leksearbeid var viktig. Illustrasjonsfoto: colourbox

Både de unge og fosterforeldrene mente at stabilitet i fosterhjem og skole og deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter hadde betydning for skolemessig framgang.

 

Se også:
Om fosterbarn (NRK Vestlandsrevyen)
Nesten ingen fosterborn gjer som Linn (NRK Hordaland)

About the project

Plasserte barn har svakere mestring på skolen og starter voksenlivet med dårligere utdanning enn sine jevnaldrende. Prosjektets formål var å få frem kunnskap om forhold som bidrar til at fosterbarn lykkes i skolen, slik fosterforeldre og ungdom som har vært i fosterhjem ser det.

Implikasjoner og anbefalinger:
For å hjelpe fosterbarnet med motivasjon og mestring på skolen bør det satses på en bedre kartlegging av barnet, og ved behov oppfølging i form av mer forskningsbaserte intervensjoner. Selv fosterbarna som etter hvert lyktes med å ta høyere utdanning fortalte om behov for hjelp både faglig og sosialt. Funn fra vår undersøkelse understreker også betydningen av fosterforeldre som både kan skape en tilhørighet for barnet, har verdier og holdninger til skole som viktig og evner å lage en god struktur på hverdagslivet generelt og skolearbeidet spesielt. Dette bør stå sentralt både i rekruttering og veiledning av fosterforeldre. I vårt prosjekt så det ut til at de nevnte faktorer om fosterforeldrenes betydning kan ha vel så stor betydning som fosterforeldrenes utdanningsbakgrunn.

Metode:
I undersøkelsen intervjuet vi studenter som bodde eller hadde bodd i fosterhjem minst tre år og som studerte eller nylig hadde avsluttet studie ved universitet eller høyskole, samt fosterforeldre som hadde eller hadde hatt fosterbarn som tok høyere utdanning.

Prosjektet er et delprosjekt i forskningsprogrammet Fosterhjem for barns behov.

cp: 2019-10-18 06:17:39